Røroskua SA har sendt ut prisliste for våren 2012 og den ligger vedlagt her med den informasjonen dere trenger for å bestille kjøtt fra ku eller gris.

I 2009 og 2011 ble Terra Madre arrangert i Aurland under ledelse av Pål Drønen. Nå vil Pål og hans partnere gå videre med nye Slow Food ideer og ville overlate til andre og føre arven videre. Vi tok opp hansken og er igang med planleggingen. Destinasjon Røros og Røros Hotell ved Mikael Forselius blir partnere i det videre arbeid med planlegging og gjennomføring. Vi vil legge ut informasjon på denne siden og på Facebooksiden etterhvert som planleggingen går sin gang.

Animasjoner av hvordan plattingen så ut, før og nå… Det foregår en diskusjon om dette “hullet” i Litjgata skal tettes igjen, eller om det skal fungere som en møteplass. De eldre bildene er utlånt av Rørosmuseet som har rettighetene til disse

her er lenken til første animasjon

her er lenken til andre animasjon

Det er tegnet et hus som skal tette dette hullet etter inspirasjon av Sverre Ødegård

UNESCO´s world heritage conference in Røros: Portia introducing herself. In a video and in an interview Dette er lenken til intervjuet

Stas på Staa ble igjen en stor suksess. Her kjæm ein reportasje frå Stas på Staa 2012 filmet og redigert av Steffen Lilleevjen

http://xn—rrosnettavis-vjb.no/?p=1408

Dette er en fotosone, men som dere vet er det også rom for å ta opp fiske i alle former her.
Denne gangen er det jeg som vil ha hjelp hvis noen av dere vet noe om harrfiske, og områdene rundt Femunden. Jeg forventer ikke at du forteller meg om gromplassen her, men tar gjerne i mot råd, erfaringer, fiskehistorier og tips om hvordan harren bør tilberedes på tur!
Siden barndommen har jeg lest om traktene og har drømt meg dit, men så har det aldri blitt til at jeg har tatt turen, eller har fått fisket harr noen gang. I år skal det skje! Sikter på tidlig august, men kan også velge slutten av juni. Trenger ikke være den tradisjonelle Femundsmarka øst mot Sverige nødvendigvis. Jeg vil ikke gå mer enn 4-5 timer om gangen, men er klar for å bruke to dager hver vei. Her er ønskene mine:
- Mest mulig villmarksfølelse (utfra begrensningene). Få andre fiskere og liten ferdsel er viktigere enn å få selve storfisken.
- Både harr og ørret i området. Gjør ikke noe om det også er abbor og gjedde, bare de ikke dominerer.

Det blir 1. mai-frokost på Tynset Kulturhus kl 10
Talere er:
Tommas Breen (AP), Kaja Haugseth (AUF), Ronny Bekken Larsen (LO)og Per Roger Bekken (Norsk Folkehjelp).
Kultur/underholdnng ved Alikhan Murzabekov

For barna blir det kino og lekekrok.

Velkommen!

Program for dagen:
08.00 Korpsmusikk i Ålen og Haltdalen
11.00: Gudstjeneste i Ålen kirke
12.00: Demostrasjonstog – med start fra Ålen kirke

12.20 Holtålen helsesenter
Appell
Ålen musikk-korps

13.15: Arrangement i Haltdalen samfunnshuset
Tale for dagen: Stortingsrepresentant
Arne L. Haugen
Kulturelle innslag v/kulturskolen
Pensjoniskoret
Film, is og brus til barna

Hvis ønske om skyss kontakt Dag tlf. 916 72412

Gratis inngang!

Det nærmer seg maifeiring med arbeidernes dag, russefeiring og norges nasjonaldag og i den anledning lanserer vi en avstemmning blant våre lesere. Bør det åpnes for at nordmenn kan bruke et rent norsk flagg?

Vårtegn…

Det nærmer seg eksamenstid for avgangsklassene og rørosnettavis.no presenterer Rørosrussen 2012 før det braker løs.

OBS!: Det er russedåp på plattingen mandag 30. april, kl 17:00

Presentasjon av russen

Rørosnettavis.no går Hurtigruta en høy gang og gjentar sukseen. I spenningsfilmen Røros sekund for sekund II, sykler vi dobbelt så fort!

Se filmen her

Strand Kretslag avholdt sin årlige basar i går 22. april og vi opplevde stor tilstrømning til grendehuset vårt Strandbu. Mer enn 150 gevinster, alt fra gavekort fra næringsdrivende og overnatting på Breisjøseter til grytekluter og sokker! Dessuten mengdevis av smågevinster på åresalg og lykkehjul. Pilkast for alle aldre og begge kjønn var spennende.

Folket kjøpte seg middag og koste seg med kaffe og kaker mens praten gikk naboene i mellom. Kjøkkengjengen hadde nok å henge fingrene i.

Som vanlig var barna sterkt tilstede og været tillot lek utendørs. Gutta var tøffe med vannpistolene mens jentene var mer forsiktige. Alle så ut til å kose seg og brukte denne anledningen til å treffe grendefolket.

Det ble gode inntekter til drift av Strandbu – ny rekord ble det hvisket om.

Når Nasjonal transportplan (NTP) nå skal nå evalueres har regjeringen ambisjoner om å få mer gods over fra land til sjø som nedfelt i Soria Moria. Det er en ambisjon som bør høste bred støtte fra et trafikksikkerhetsperspektiv.

Antall drepte på norske veier har blitt redusert fra 560 i 1970 til 208 i 2010. Årsaken er sammensatt og vanskelig å påvise, men har sannsynligvis med flere ulike faktorer å gjøre. Både bedre veier og tryggere biler, kortere responstid på hjelp og transport til sykehus, bedre trafikkopplæring og utdanning av trafikklærere er faktorer som har endret seg i perioden.

Vi som driver med trafikkopplæring fokuserer gjerne på at alle har store muligheter til å påvirke egen risiko ute på veien, siden de elementene som fører til at trafikkulykker får dødelig utgang er kjent: Fart, oppmerksomhetssvikt, rus, søvnmangel og manglende bruk av bilbelte. Om man sørger for å bruke påbudt sikkerhetsutstyr og holde forsvarlig fart vil man i de fleste tilfeller overleve selv den mest alvorlige ulykkestypen; en frontkollisjon med møtende bil. I tillegg er det gledelig å se at det satses på midtrekkverk, og at det åpnes for bruk av midtrekkverk også på smalere vei enn tidligere.

Virkningen av personlig sikringsutstyr blir ekstra tydelig når vi tenker på at av de 560 menneskene som mistet livet i 1970 var 101 barn, mens det i 2010 ikke ble drept noen barn som var passasjerer i bil. I 2011 var antall drepte ytterligere redusert. 170 drepte er det laveste antall drepte siden 1953, men dessverre ble ikke det gode resultatet for barn som passasjerer i bil fra 2010 gjentatt. Like før jul i 2011 ble en far og en sønn drept da traileren på et møtende vogntog kom over i motgående kjørefelt. Det meningsløse i en dødsulykke i trafikken blir ytterligere forsterket av hvor maktesløs man blir i møtet med et tyngre kjøretøy. Selv med normal fart og sikringsutstyr i bruk har man mindre å stille opp med i møtet med et tyngre kjøretøy. Midtrekkverk kommer også til kort i møte med et vogntog på 50 tonn.

Både Posten og Tine er eksempler på at utviklingen lenge har gått mot sentralisering snarere enn desentralisering. Det er en utvikling som øker volumet på veitransport, og dermed øker risikoen for ulykker med tyngre kjøretøy. I tillegg er det fare for at responstiden fra ulykke til behandling på sykehus øker betydelig dersom flere akuttsykehus blir lagt ned. Det er derfor høyst betimelig å iverksette tiltak for å redusere tungtransport på vei.

Jeg konstaterer derfor med glede at regjeringen ønsker å vri mer gods fra land til sjø. I tillegg til bedre utnyttelse av gods på bane der dette er mulig er dette et godt tiltak for å redusere tungtrafikk på vei, og dermed redusere muligheten for sammenstøt mellom tyngre og lettere kjøretøy.

I tillegg til å bedre vilkårene for transport til sjøs vil det imidlertid være behov for å utvikle incentiver for å fjerne særlig de største vogntogene fra vei. Ideelt sett bør fjerntransport hovedsakelig foregå til sjøs og på bane, mens lokaldistribusjon fortsatt må foregå på vei. Det vil da være nødvendig å iverksette tiltak for å oppnå dette.

Et av de enkleste incentivene finnes allerede, nemlig differensiert vektårsavgift. Denne bør justeres slik at avgiftskurven fra 25 tonn og oppover blir mye brattere, slik at det ikke blir lønnsomt å transportere annet enn udelbart gods på kjøretøy tyngre enn 25 tonn. I tillegg må det finnes ordninger som sørger for at utenlandskregistrerte vogntog må betale samme vektårsavgift som norskregistrerte vogntog for å kunne kjøres lovlig på norsk vei, og ikke minst må forsøksordningen med vogntoglengde inntil 25,25 meter avvikles så raskt som mulig.

Medialinjas nye nettavis ligger på denne adressen: www.rørosnettavis.no Siden er enda i beta, men vi jobber med saken. Surf en tur da ?

Vi er en del mennesker som tverrpolitisk og tverrfaglig har gått sammen om å starte en organisasjon som har navnet “Norsk Familievern” .

*Hver for oss har vi arbeidet med å hjelpe barnevernsofre i deres kamp for å vinne sine barn tilbake *.

Det biologiske prinsipp har vœrt under debatt lenge.

Man skulle tro at noen ville lœre av hva Vergerådet gjorde mot Romanifolket , der ca. 1500 barn ble fjernet fra sine foreldre i deres ivrige kamp for å sosialisere dette folket.

*Slik fortsetter det idag , men nå kan enhver mor og far miste barna sine , nå er det dårlig økonomi som gir utslaget *.

Jeg var tilstede på ett av møtene som Barnevernpanelet hadde og jeg vedlegger herved rapporten derfra :
Vi ble godt mottatt , kaffe, frukt og smil fra lederen Helen Bjørnøy, som også er Generalsekretœr for Plan Norge .Hun startet med å si at hovedhensikten med dette var å gjøre barnevernet bedre . Ingen av oss klarte å holde smilet tilbake.

Joar Tranøy fortalte om sine opplevelser som sakkyndig i Fylkesnemda , noe han mente var en fryktelig opplevelse , fordi rettsikkerheten til spesielt foreldre og barn var så svak at det grenset til det motsatte.

Han påpekte kravet til kvalitetssikring , noe som er mer eller mindre fravœrende.

Han tenderte innom det faktum at en anonym telefonoppringing kunne medføre katastofale følger og at det var uhørt at slike oppringinger ble tatt ALVORLIG

Ole Texmo, leder for “Forum for menn og omsorg “ FMO , har skrevet en meget god artikkel om nettopp det biologiske prinsipp:

“Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som merogmindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare. At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd. De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det vekk!”

Copyright:Samfunnsmagasinet.

Videre skriver han :

“For å forstå hvordan og hvorfor barnevernet opptrer som det gjør – i en mengde enkeltsaker, men også i mediasammenhenger hvor man fritt kan propagandere for umenneskelige holdninger – er det viktig å være klar over tenkningen som ligger i bunnen av barnevernets ideologi. Psykolog Katrin Koch som er ansvarlig for psykologforeningens bukk- og havresekkutdanning av sakkyndige har ved flere anledninger uttalt seg negativt om de biologiske båndene. Det virkelig ironiske er at psykologer ikke forstår hvilke skadevirkninger som påføres barn ved at de mest grunnleggende båndene slites over og ødelegges. At fagfolk ikke forstår hvilken destruktiv rolle de har, er dessverre ingen gåte. I tillegg er fagfolkene frekke nok til å påstå at biologiske bånd står for sterkt. I sin struktur ikke ulikt påstandene om at en fra systemhold ubeskyttet samværsrett står for sterkt rettslig og POLITISK

Det er viktig å merke seg at barnevernet (og barnevernstjenesteloven) definerer hjelpetiltak som noe i retning av tiltak som “er til barnets beste”. På denne måten blir både overvåking (såkalt “tilsyn”) og omsorgs-overtagelser av kortere eller lengre varighet definert under begrepet “hjelpetiltak”.

Hjelpetiltak slik det her blir definert er altså ikke det samme som støtte og hjelp til foreldrene slik at de vil kunne mestre omsorgen for barnet.

Andre såkalte hjelpetiltak kan være:

° Plassering i mødrehjem.

° Avlasting ved helgeforeldre, plass i barnehave o.l.

° Veiledning av forskjellig art.

Legg merke til at listen over hjelpetiltak ikke er lang, og at det kan stilles spørsmål ved den positive effekten av flere av tiltakene. Legg dertil merke til at samtlige tiltak også har sterke elementer av kontroll og overvåking.

De fleste av barnevernets hjelpetiltak består i at foreldrene skal ha minst mulig kontakt med barnet (barnehage, helgeforeldre o.l.). Dersom barnet, trass i den manglende eller minimale kontakten med foreldrene, viser tegn til “feilutvikling”, blir det påstått at dette skyldes foreldrene. Det reises da sak om omsorgsovertagelse. Hjelpetiltakene som barnevernet setter inn, er svært ofte så lite målrettet og effektive at det bare er et tidsspørsmål når barnevernet går over fra hjelpetiltak til o,sorgsovertakelse

Copyright:Samfunnsmagasinet.

Jeg ønsker å ƒå vite hvorfor det ikke blir gjort noe som helst for å unngå at barn blir seksuelt misbrukte i fosterhjem og institusjoner .

Mesteeparten av de barn som blir plasserte fra sine egne hjem. Er det ingenting i veien med , det gjelder også deres foreldre.

Barnevernet og sakkyndige utlevere villig diagnoser som virker som det et tatt mer leler mindre fra løs luft, merkelig nok er de fleste biologiske mødre “psykisk syk “ .

I flere psykolog-utredninger er det eksplisitt nevnt under “metode” at slike dokument, samt gjerne også samtaler med saksbehandler, har vært en del av vurderingsgrunnlaget. Innholdet i tidligere uttalelser og dokument kan med andre ord ligge til grunn for de konklusjonene som blir trukket.

Ettersom Menneskerettighetsutvalget velger å unngå å svare på mitt brev , kan jeg kanske motta svar her.