Som Paintball spiler selv syntes jeg at jeg at det var på tide å sjekke deres meninger om spillet Paintball.
Du kan si hva du vil om Paintball og dine syns punkter:

Da Sigurd Slembe (1100-1139) trengte skuter henvendte han seg til sjøsamene i fjordene på Hinnøya. Skutene var så store at 12 mann kunne ro på hver side og ingen skuter kunne ta dem på vannet.

"Om vinteren satt Sigurd i Tjeldsund på Hinnnøy, et sted som heter Gljuvrafjord. Innerst i fjorden er det en heller i berget. Der satt Sigurd om vinteren med sine menn, i alt tjue mann, og de satte noe for helleråpningen, så ingen kunne se inngangen fra fjæra. Mat fikk Sigurd den vinteren fra Torleiv Skjappe og Einar, sønn til Ogmund fra Sand og Gudrun, som var datter til Einar Arason fra Reykholar. Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjorden bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. Finnene hadde øl der og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette:

Godt var det i gammen
da glade vi drakk,
og kongssønnen glad
fikk gå mellom benker.
Det skortet ikke gammen
ved gammensdrikken.
Menn gledet hverandre
som hvor som helst ellers.

Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet, som det er kvedet:

Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyger.

Men om våren (1139) tok Sigurd og Magnus sørover med de to skutene som finnene hadde gjort. Da de kom til Vågan, drepte de der Svein prest og de to sønnene hans."

Kilde: Heimskringla: Haraldssønnenes saga

Les om andre saker i Samenes Historie her

Storbukkens rike for de rike??

“Livsglede for eldre” på seterbesøk. Og idag kommer de igjen til Synnerdalen. En hel buss med pensjonister og ledsagere. 3. året på rad vi har gleden av å ha de på besøk i seterdalen.

LES MER OM LIVSGLEDE FOR ELDRE HER

Blir rømmegrøt og spekemat i år også.

FLER BILDER FRA FJORÅRETS SETERTUR

De siste to ukene av sommerferien tilbrakte jeg i Arktis. Jeg trodde badedrakten, t-skjorta og shortsen kom til å ligge trygt, nederst i kofferten. Slik ble det ikke.
Foto: Ingrid Skjoldvær/Lee Narraway

For vel ei uke siden befant meg i canadisk Arktis. Jeg var på ekspedisjon med 77 andre ungdommer og 30 forskere i et av verdens mest hardføre, men samtidig sårbare områder: Arktis. Jeg hadde sammen med Eirik Stein-Andersen fra Hønefoss blitt valgt som mottakere av et stipend fra utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Canada.

Jeg reiste til Arktis for å lære mer. Som miljøverner var jeg så klart veldig interessert i å få mer kunnskap om klimaendringer i polare strøk. Jeg ville selv se hvordan det er der. Og Arktis skrudde virkelig på sj/v-armen. Sett bort fra første døgn med vind, regn og sjøsyke i Ungava Bay, var værgudene virkelig med oss. En dag midt ute i Hudson Bay erklærte ekspedisjonslederne at nå var det på tide med pool-party! Gradestokken viste 20 grader (celsius) og det var ikke et vindpust i lufta. Var det slik det skulle være i Arktis?

Det var noen spennende dager og ingen dager var like. Vi gikk på lange fotturer, var på foredrag, besøkte inuittlandsbyer og kom nær både hvalross, grønnlandshval, lomvi og isbjørn. Hav-is så vi derimot ikke snurten av.

Godværet fortsatte og da vi nådde det nordligste punktet på turen, polarsirkelen var det i shorts og t-skjorte. Vi så opp på det som en gang hadde vært storslagne isbreer. De var nå redusert til nesten ingenting. Disse forandringene har skjedd nylig.

Auyuittuq Nationalpark

En dag snakket jeg med en av de voksne deltakerne på turen og vi begynte å snakke om klimaendringene som allerede forgår i Arktis. Han sa at vi ville være noen av de siste som fikk se Arktis slik det er i dag, ”for om 40 år kommer klimaendringene til å ha totalt forandret Arktis.” Jeg spurte om hvorfor han snakket om klimaproblemene som et problem som vi ikke kan gjøre noe med og han så oppgitt på meg og spurte om jeg virkelig trodde det ville være mulig. Dette tror jeg kanskje er den hendelsen som gjorde mest inntrykk på meg under hele turen. Jeg måtte samle tankene et øyeblikk før jeg sa: ”Jeg er ikke med på denne turen for at jeg om 40 år skal kunne skryte og si at jeg var en av de få siste og heldige menneskene som har fått se Arktis før området ble ødelagt av klimaendringer. Jeg er med fordi jeg om 40 år skal kunne skryte av at da jeg kom hjem fra turen, gjorde jeg alt jeg kunne for å dele det jeg hadde lært på turen om Arktis og om klima og miljø. Jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre en forskjell. Og takket være meg og tusenvis av andre så kan vi fortsatt ikke padle kajakk til nordpolen i 2050.” Å miste håpet og trua på at vi kan gjøre en forskjell tror jeg er det verste vi kan gjøre fremover.

Jeg føler meg utrolig heldig og ikke minst takknemlig som har fått denne muligheten.
Følg meg videre på bloggen der jeg vil skrive mer om turen og erfaringene jeg har tatt med meg hjem.

Hej på er .Det är Dalmasen fra Mora som vill hilse er alle en trivlig höst,å berette för er att nu är Björn jakta avblåst för i år, det är nu felt ei kvote på 30 st björn,det tog 8 dager , så det fins mye björn her i Dalarna,Mora. Hilsen fra Göte Sjölin. Ha det bra alle samen.

Det ifølge svenske skattemantall for samene i Lule og Torne lappmarker publisert av Lenvik Museum. Av de ca 500 registrerte i det svenske skattemantallet så utgjorde 75% sjøsamer og de resterende 25% fjellsamer. Det svenske manntallet inkluderte sjøsamene fra Ofoten til Varanger untatt Tysfjord.

Kilde: Berättelse om Lule och Torne Lappmarker och de dithörende Lappbyarnes olika skattskyldighet til Sverige, Norge eller Ryssland 1597 i Nya Handlingar rørande Skandinaviens Historia

Les om andre saker i Samenes Historie her

“No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne.”

Utrag fra Streif i sør-samenes saga Rogstad 1980.

1890: I herredsstyreprotokollen for Soknedal 10. Mai 1890 står det referert et skriv fra Kvikne herredstyre. Dette skriv var sendt til alle herredsstyrer i kommer som grenset opp til Gauldalsviddda. Dette skriv forteller at på et allmannsmøte på Kvikne 26. februar og på Innset 27. februar ble det etter “forutgående bekjentgjørelser fra kirkebakke besluttet at foretage en jaging av de lappene og reinhjordene som måtte finnes i herredet anstundene sommer, og henstiller til nabokommunerne om at lade seg representere ved grenserne under denne jagingen”, Soknedal herredsstyre vedtok at bygda skulle være med og oppnevnte lensmann Øye til å lede mannskapene. Han fikk beskjed om å ta med seg 15 sterke menn som skulle møte ved Hiåsjøen den 9. Juli med niste for 3 dager. I Kvikne vet vi at lensmann Thoresen var leder med like mange mann.

En kviknedøl som selv var med på denne “jakten”, skriver mange år senere i 1959 i “Fjell-ljom”:

“Lensmann Thoresen på Kvikne var likesom ‘generalstabsjef’. Ordre for felttoget var: Gammenfinnan må innhentes, og reinen skal jagast sør om stiftslina. Ingen gammelfinn såg me, berre ein liten reinsflott – som me jaga sørover – kom me over. Resultatet av felttoget var sikkerlig lik null. Kor stor denne felthæren var, kan eg ikkje hugsa. Men de var tapre tinnsoldater, og den utdelte ammunisjon var store ord. – - -
No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne. P.E.”

Men P.E. tar nok feil i det at de ingenting fikk utrette. Etter det gamle samer har fortalt underskrevne, så var denne rassiaen kjent av samene på forhånd. Venner i bygda hadde fortalt dem det. Så hadde de rømt fjellområdet for ikke å vende tilbake på mange år. Når en leser dette, kan en undres på at det med lensmenns mellomkomst og ved herredsstyrevedtakt kunne gå for seg slike ting for bare 90 år siden. Men slike hendinger sto vel i en gammel tradisjon. Det var slik det var gjort fra alders tid. Samene meldte ikke ifra. Og heller ikke dette ble meldt. Samene har dette ordaket:

“Det sømer seg ikke for solsidens folk å sette seg til motverge mot daroene, skyggesidens, de mørke gjerningers folk. Det er bedre å lide enn å stride.”

1901: Gauldalsvidda stenges for reinbeiting.

1956: Gauldalsvidda åpnes for villreinjakt.

Les mer om andre saker i Samenes Historie her

• Vi vil innføre et reelt demokrati , ett Realdemokrati , der folket selv gjennom bindende folkeavstemninger har reell makt slik Grunnlovens $ 112 viser.

*Vi vil innføre en demokratisk styring av skattemidlene.
Den enkelte kunne direkte vœre med på å bestemme hvilke satsingsområder deler av skattyterens skattemidler skal brukes til.

*Vi vil bygge på nasjonal eiendomsrett og frihet til selv å bestemme over vårt land.
*Vi vil ikke at Norge skal legges inn under fremmed herredømmme, som blir resultatet av å gå inn i EU .

Norge har allerede godtatt 5000 EU- regler, som automatisk har blitt en del av norsk lov.
Dette er i strid med Grunnloven, som sier at det bare er norske folkevalgte som kan gi norske lover.

*Vi vil si opp EØS og Schengen-avtalen . Disse avtalene er selve ~fribilletten ~ av alle innvandringer av kategorier til landet , inklusive ISLAM.

*Vi vil at forsvaret skal vœre nasjonalt forankret, og at Norge skal opprettholde medlemskapet i Nato .

• Vi vil at kjernefamilien fortsatt skal vœre samfunnets grunncelle, slik det er nedfelt i Grunnloven.
• Vi vil aktivt arbeide for å redusere og avskaffe fattigdommen , ved bl.a å innføre en nasjonal bostøtte – etter svensk modell.

*Vi vil ikke skille kirke og stat .
Kirken skal styre seg selv.
Grunnlovens $ 2 sier at den kristne tro skal vœre statens religion.
Vi vil IKKE godta at vår kristne kulturarv overkjøres av fremmedkulturen.

• Vi vil verne om vår kristne kulturarv – våre kristne grunnverdier .
  Vi sier derfor NEI til å innlemme Norge under Fremmed Makt , under Globalismens fane , under EU .

Vi må sikre Stortinget med minimum – 58- representanter , som sørger for at mindretallsgarantien fullt ut er på vår side .

Kontroll over mindretallsgarantien – 1/3 – i Stortinget , er nødvendig slik at Norge består som selvstendig nasjon .

Denne kontroll skal sikre oss mot endring av Grunnloven , nasjonenes fundament , slik at Norge IKKE legges inn under Fremmed Herredømme .

Globalistene jobber nå i Storting, Regjering ofg Byråkrati målbevisst og på spreng- i denne stortingsperioden – med å legge grunnlaget for å

~ AVVIKLE NORGE SOM SELVSTENDIG NASJON ~

Ifølge musikkforsker Ola Graf er joik noe av det mest arkaiske som er overlevert av vokalstoff på europeisk jord og står i en særstilling i forhold til størstedelen av musikken i Europa forvørig, både hva angår utrykk og innhold. Den tidligst kjente nedskrevne joiken var en kemi samisk kjærlighetsjoik fra 1670 som kom med i utgivelsen av Lapponia i 1674. Den engelske oversetteren utrykkte det var “kjærlighet og poesi ei uverdig Grekenland eller Rom.”

Ola Graf er norsk musikkforsker i etnomusikologi ved Universitetet i Tromsø.

Kilde: Den Samiske Musikktradisjonen i Fanitullen utgitt 1993

Les mer om Lapponia

Les om andre saker i Samenes Historie her

Tomater er godt på brødskiva!

I år ble det to drueklaser, kulda i vinter får ta skylda. I fjor sommer hadde vi mange mange klaser med søte druer!

Tomater fra Bellingmo

Det har vært lite aktivitet på sida men det betyr ikke at det ikke skjer noe her. Livet går sin gang, sommeren kom og har snart gått. Nå er vi igang med et nytt skoleår. Alle er på plass og holder på med sine daglige sysler. Og slik skal det være!

Jeg vil ønske alle små og store på Bellingmo et godt "skole"år og vi får håpe at vi kan dele bra ting her på sida etterhvert!?

Dette er området for såper dvs tilbakevendende saker innenfor det meste utenfor sonens tema. Kommentarer som ikke passer inn i øvrige tråder eller sonen forøvrig flyttes hit og posteres under soneeiers navn på vegne av kommentatoren.

Det første studiet av samisk mitokondria ble publisert av den finske forskeren Antti Sajantila i 1995. Han tolket resultatene slik at samene er en gammel befolkning i Europa som skilte lag fra andre europeiske populasjoner før den etterfølgende språklige og kulturelle diversifikasjonen til det vi ser i dag. Alternativt at de har kommet til Europa fra et annet ukjent sted. Sistnevnte tolkning mente han hadde lite støtte ut fra datidens kjennskap til mitokondria i andre befolkninger i verden. Han konkluderte også at samene til tross for at de er språklig og kulturelt mangfoldige har et felles genetisk opphav.

Kilde: Mitochondrial DNA Diversity in Europe

Les om andre saker i Samenes Historie her

I dag starter flere hundre tusen elever på videregående skole rundt om i landet. Sammen med Kristin Halvorsen skal jeg møte noen av dem på Fyrstikkalleèn skole i Oslo. Mitt viktigste budskap til de som begynner på et nytt skoleår er selvsagt å ønske velkommen til skolestart. Til et nytt skoleår er det alltid knyttet masse forventning og spenning. Jeg er opptatt av at møtet med skolen er et godt møte for alle.

Mitt andre budskap på denne dagen er bekymringen for det høye frafallet i videregående skole. En av tre fullfører ikke videregående skole. Det er alvorlig. Det er de som møter opp på skolen i dag som er våre framtidige helsearbeidere, ingeniører og lærere. Vi har mange oppgaver som skal løses i landet vårt. Da trenger vi de kloke hoder og de varme hender. Om noen få år er det dagens skoleelever som skal gjøre dette. Da trenger vi at den generasjonen som stiller med skolesekk i dag, stiller med kunnskap og kompetanse om noen år.

Uten utdannelse er det lett å stå uten valg. Vi vet at det er færre alternativer for de som ikke har utdannelse. Det er få jobber igjen som ikke krever at du kan bruke et dataprogram, forstår engelsk eller kan regne. Det er lettere å få jobb hvis du har en utdanning og det er mindre sjanse for at du mister jobben.

Derfor bekymrer denne statistikken meg voldsomt. En av tre er mange. Om dere tenker på elevene i en klasse og begynner å telle, blir dramatikken i tallet synlig. Det vi som styrer som har ansvar for å sørge for skoleplasser. Det er vår jobb å sørge for at alle elever skal gå på skoler som er i god stand og som bidrar til gode læringsmiljøer. Det er vår jobb å sørge for at dere har gode læremidler og at det er nok lærere og dyktige lærere. Og det er vår jobb å sørge for trygge og gode skolemiljøer. Å sikre at ingen skal frykte for mobbing, trakassering eller diskriminering.

Jeg kan love at vi skal gjøre alt vi kan for at de som går på skolen skal møte en best mulig skolehverdag. I dag presenterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen og jeg den nye satsningen for å få flere til å fullføre, ”Ny GIV” (Gjennomføring i videregående opplæring). Det er et startskudd for en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen. Vi er allerede i gang med samarbeid med fylkene, og vi vil også ha systematisk samarbeid med politisk ansvarlige i alle fylker. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt må nå dra i samme retning.

Men forpliktelsene og ansvaret kan ikke bare gå en vei. Derfor kommer jeg til å si i talen min til elevene i dag at de og har et ansvar. At de har ansvar for å bruke mulighetene som gis, for å ta i bruk talentene. At det er deres ansvar å ta vare på sjansene sine – å ikke sløse bort valg for framtiden. Derfor er mitt viktigste budskap i dag: Bryt statistikken! Kristin Halvorsen og jeg og resten av regjeringen vil gjøre det vi kan for at flere fullfører, men til syvende og sist er det den enkelte elev som hver dag må gjøre valget om å stå opp og gå på skolen og gjøre en innsats.

Jeg husker min første skoledag på barneskolen. Jeg husker jeg gledet meg veldig, hadde på fine klær og leide faren min. For sånn er den dagen: Når vi begynner på skolen i første klasse er det med glede og spenning. Vi må bli enda bedre til å ta vare på den spenningen, gleden og forventningen seksåringene møter skolen med. Av og til er det krevende. For skolen er utfordrende. Vi får ikke til alt. Vi kan stå fast. Ingen er født gode og ingen blir gode uten å jobbe for det – enten det er å bli proff fotballspiller, dataspillutvikler eller journalist. Jeg slet med matte og det tok tid før jeg lærte å lese. Men for å si det sånn: Jeg hadde ikke hatt den jobben jeg har i dag om jeg ikke hadde jobbet med å lære også det jeg synes var vanskelig. Og om jeg ikke hadde hatt gode lærere som hjalp meg underveis.

Derfor har jeg tenkt å si i talen min til elevene i dag: Jeg håper dere møter en skoledag som inspirerer dere. Jeg håper dere har lærere som ser evnene deres. Jeg håper dere velger å møte utfordringene.